Bruktbua støtter arbeid som foregår på frivillig og idealistisk basis i Haapsalu i Estland

Som stifter og leder av Bruktbua i Elverum var det nødvendig for meg å bli overbevist om at ressursene vi samlet inn virkelig gikk til mennesker som trengte dem

Haapsalu i Estland

I mai 2014 møttes et team knyttet til Romaniahjelpen i Moss, og et team fra Bruktbua i Elverum, i Stockholm havn med to store biler fullastet med klær og møbler med destinasjon Haapsalu, 10 mil sør for Tallinn i Estland.

Formålet med turen fra Bruktbua sin side var todelt

For det første var det viktig å få direkte kjennskap til de mennesker og det arbeid som ble utført blant trengende i Haapsalu, og dernest bistå med konkret hjelp i form av materielle goder og penger til det pågående arbeidet.

Som stifter og leder av Bruktbua i Elverum var det nødvendig for meg å bli overbevist om at ressursene vi samlet inn virkelig gikk til mennesker som trengte dem, og ikke minst forstå at vår hjelp og liknende hjelpeprosjekter ikke bare var en sovepute for myndighetene. Mistanken om at de lokale myndighetene ikke er sitt ansvar bevisst nok, slo meg ganske snart. Hadde det ikke vært for språket som er komplett uforståelig for en skandinaver, følte man seg hensatt til en småby i Sverige, der de kommunale funksjoner rettet utover mot turister og den allmene ferdsel, var helt upåklagelig.

Kommunalt ansatte veiarbeidere holdt veiene i stand, svømmehallen var åpen hver dag fra 7 til 22, skolesystemet så ut til å fungere helt fint og kjøpesentrene holdt åpent helt til 10 om kvelden. Et slikt strøkent land kan det jo ikke være noen mening i å sende hjelpesendinger til? Tanken ikke bare streifet meg, men var ganske påtrengende til å begynne med. Vi hadde fått et hotellrom i gamlebyen, et nyoppusset sted som hadde alle fasiliteter som et vestlig menneske kan tenke seg. Se vedlagt foto av hotellet samt bygninger i det samme turiststrøket. Det ga meg en emmen smak i munnen.

Reiseskildring fra Haapsalu i Estland

Tirsdag 13.mai møttes et team knyttet til Romaniahjelpen, lokalisert i Moss og et team fra Bruktbua i Elverum, i Stockholm havn med to store biler fullastet med klær og møbler med destinasjon Haapsalu, 10 mil sør for Tallinn i Estland.

Formålet med turen fra Bruktbua sin side var todelt. For det første var det viktig å få direkte kjennskap til de mennesker og det arbeisom ble utført blant trengende i Haapsalu. Og dernest å bistå med med konkret hjelp i form av materielle goder og penger til det pågående arbeidet.

Noen mening i å sende hjelpesendinger hit?

Hadde det ikke vært for språket som er komplett uforståelig for en skandinav, følte man seg hensatt til en småby i Sverige, der de kommunale funksjoner rettet utover mot turister og den allmenne ferdsel, var helt upåklagelig. Kommunalt ansatte veiarbeidere holdt veiene i stand, svømmehallen var åpen hver dag fra 7 til 22, skolesystemet så ut til å fungere helt fint og kjøpesentrene holdt åpent helt til 10 om kvelden. Et slikt strøkent land kan det jo ikke være noen mening i å sende hjelpesendinger til? Tanken ikke bare streifet meg, men var ganske påtrengende til å begynne med. Vi hadde fått et hotellrom i gamlebyen, et nyoppusset sted som hadde alle fasiliteter som et vestlig menneske kan tenke seg. Se vedlagt foto av hotellet samt bygninger i det samme turiststrøket. Det ga meg en emmen smak i munnen

Et slikt strøkent land kan det jo ikke være noen mening i å sende hjelpesendinger til? Tanken ikke bare streifet meg, men var ganske påtrengende til å begynne med.

Historie

Det gikk likevel ikke lang tid før jeg skjønte at dette ikke var Sverige med sitt sosialdemokratiske styresett, der utjevningspolitikken har vært ført mer eller mindre konsekvent i de siste hundre årene. At Estlenderne synes å ha et visst slektskap med Svenskene er ikke bare tatt ut av luften. På 1600 tallet fram til 1721 var dette lille landet en del av det storsvenske samveldet, men etter det ble det en kasteball mellom stormaktene og dette førte til problemer som ligger dypt i samfunnet. En rekke artikler bekrefter denne påstanden. Se f.eks.:http://goalgi.godoy.no/baltikum/estland_historie.html

EU, inntekt, lån og skatt

Estland er en del av EU og har nytt godt av medlemskapet gjennom lån fra EU. Dette førte da også til voldsom vekst i økonomien i årene fram til 2008 da hele Europa fikk et tilbakeslag og de som hadde lånt mest, slike som Hellas, Spania og Italia fikk føle det skikkelig på sin samfunnskropp. Estland var også blant de landene som fikk føle tilbakeslaget ekstra hardt, men ettersom landet bare har 1.3 mill innbyggere fikk dette tilbakeslaget ikke særlig oppmerksomhet i den Europeiske presse. Landet var for lite til å true EU´s indre struktur slik som Hellas og Spania gjorde det. De som hadde beriket seg på de gunstige lånene fra EU fram til 2008 ble i liten grad berørt av krisen slik middelklassen og de fattigste ble. Regningen fra EU ble skjøvet nedover inntektsskalaen, og med en flat skatt på 23% for alle er det klart at det ikke ble noen utjevning i inntektene, heller motsatt. Det kunne man få greit dokumentert ved å ta en tur inn i de fineste strøkene nær Tallinn og se på de gedigne eneboligene som ikke står tilbake for milliardærenes boliger i Ullernåsen.

Kommunens eie

Til sammenlikning kan man ta et vanlig hus der en gjennomsnittlig middelklassefamilie bor i. Dette huset bebos av 4 familier. En rekke slike hus er vanlig i Haapsalu. Folk har ikke råd til noe så enkelt som maling for å beskytte huset mot vær og vind. En god del av disse husene som er i kommunens eie, har ikke innlagt vannklosett, og stanken fra utedoen inn på kjøkkenet er for en person med finere vaner fra vest i Europa, ganske så uutholdelig. Ofte er det ren spekulasjon knyttet til denne vegringen for å renovere, både fra enkeltpersoner som leier ut husene og fra kommunen selv. Det er klart at det foregår prioriteringer som ikke kommer den nedre del av middelklassen til gode.

Møtet med en kommunal direktør

Dette fikk vi et tydelig bevis på da vi troppet opp på kontoret til en kommunal direktør, en ung dame med et usikkert og flakkende blikk, rekruttert fra skiktet av politikere som hadde makten i kommunen. Vår samarbeidspartner i Haapsalu (se bilde) hadde lagt inn en søknad om å få disponere et rom i det store kommune-komplekset (et helt kvartal i et slitent boligområde bestående hovedsakelig av blokker Kommunehuset, et stort kompleks som utgjør et helt kvartal i et område med slitne boligblokker fra Sovjet-tiden, satt opp i den tiden Estland var underlagt Sovjetunionen) til å drive en brukthandel.

Vår representant i Haapsalu foran inngangspartiet til kjellerlokalet som tjener som bruktbutikk for den virksomheten som Bruktbua støtter. Leveransene til denne butikken ville i stor grad komme fra Norge. Den nedre del av middelklassen har ikke mulighet til å kjøpe klær og sko og andre nødvendighetsartikler i vanlige butikker selv med fast arbeid. Når lønningene for en butikkansatt er 3000 kroner i måneden sier det seg selv at pengene ikke strekker til når prisnivået på sko og klær nesten er det samme som her i Norge.

Vi fra Elverum deltok i møtet som støttespillere. Det viste seg likevel ikke å være tilstrekkelig til å få ja fra kommunen. Det var tydelig at de fattigste hadde lavest prioritet, for ved selvsyn så jeg at kommunehuset hadde mer enn nok plass til aktiviteter som hører hjemme i et rikt velferdssamfunn. Det var nok av rom for overklassen og den øvre middelklasses behov. Om det var presset fra de legitime krav målbåret av de fattiges representant som utløste panikkangst hos den unge direktøren med det vikende blikket, vites ikke, men 5 minutter etter møtet svingte en ambulanse opp foran inngangen til kommunehuset og direktøren ble geleidet av to personer inn i ambulansen og kjørt til sykehuset.

Sentral for utdeling av mat til en del fattige familier

Inngangspartiet til det kommunale komplekset tjener en dag i uken som sentral for utdeling av mat til en del fattige familier, hvis behov er dokumentert. Maten består i hovedsak av mel, gryn, bønner, pasta og annen tørrmat som holder seg lenge. Denne maten tildeles etter behov gjennom kanaler i EU-systemet. Annen mat samles inn i kampanjer i samarbeide med store varehus. Maten oppbevares på et lokalt lager som kommunen «velvilligst» har stilt til disposisjon for hjelpearbeidere, som vår representant. Kommunalt ansatte sosialarbeidere er også tilknyttet denne virksomheten. Varene blir hentet på lageret og enten kjørt til kommunehuset, eller direkte til familier og gamle som ikke har mulighet til å komme til den sentrale utdelingsplassen. Kommunehuset, et stort kompleks som utgjør et helt kvartal i et område med slitne boligblokker fra Sovjet-tiden. Beboerne i dette området er av de aller fattigste i byen, mennesker som i en stor del ikke helt har klart overgangen fra kommunisttiden og som slukker sine sorger i alkohol. At det er en helt annen kultur for omgang med alkoholholdige drikker i Estland opplevde jeg selv i i byens svømmehall, der ungdom tok med seg øl inn i badstua og fyrte opp til fredagskveldens forlystelser

Religiøsitet og nestekjærlighet går hånd i hånd

Befolkningen er i store trekk religiøst anlagt. Sekulariseringen er ikke kommet på langt nær så langt der som her i Norge. Her i Norge blir mann møtt med et mildt overbærende smil dersom man står fram og erklærer seg som troende. I Estland er det heller motsatt. Der møtes man med forbauselse dersom man gir uttrykk for at man ikke har opplevd Guds nærvær. Alt tolkes inn i en guddommelig hensikt. Religiøsitet og nestekjærlighet går hånd i hånd. Av denne grunn foregår det ikke krisemaksimering i samfunnet. Har man et sosialt nettverk blir man på en eller annen måte tatt vare på. Tigging i den form som vi ser i byene i Skandinavia er sjeldent å se i Estland.

I Haapsalu så jeg i alle fall ingen som tigget åpenlyst på gata. I stedet foregår det en del transaksjoner innenfor etablerte nettverk. Om søndagen fylles kirkene til Gudstjeneste og der ser man alle typer mennesker, fra fine fruer og herremenn med staselig dress og spaserstokk til koner og gamle gubber i loslitte jakker med plastikkpose til å bære i, ting de finner. Eksempelvis observerte jeg en gammel mann som kom i snakk med en eldre dame fra et helt tydelig annet skikt i samfunnet enn det den gamle mannen kom fra. Det virket som de kjente hverandre fra før, dog ikke som omgangsvenner. Det var settingen rundt kirkebesøket som var det vesentlige og etter å ha vekslet noen ord, tok den eldre damen fram sin portemoné fra sin designerveske og overlot et par sedler til den gamle mannen. Han smilte og velsignet kvinnen før han bukket og bega seg vekk fra kirken.

Baptistenes internat for hjemløse

De mennesker som av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet, blir i stor grad plukket opp av kristne organisasjoner som tar vare på dem i den grad de vil samarbeide. Samarbeidet foregår i store trekk ved at beboerne på en institusjon blir med på daglige andakter og deltar i forefallende arbeid av typen vedhogst og møbelreparasjoner. En slik type institusjon drives av baptister i Haapsalu. Baptistenes internat for hjemløse som kan bidra med forefallende arbeid mot husrom og tre måltider om dagen.

Mennesker nederst på rangstigen, alkoholikere og narkomane, unge og gamle blir delvis tatt hånd om av de kommunale myndigheter, men bare så vidt. De får tak over hodet i en falleferdig brakke og mat hver dag. Forholdene innvendig var slik at jeg ikke fikk meg til å ta noen bilder. Man tar ikke bilder av menneskelige vrak som bare er stuet sammen i påvente av en utgang på det hele som må sees på som en lettelse både for de kommunalt ansvarlige og klientene selv.

Kampanje for innsamling av mat til fattige familier

Det er ikke lett å hjelpe slike mennesker. Gir man dem penger er sjansen for at pengene går til rus stor, derfor er det kun mat og nødvendighetsartikler som ikke kan omsettes i penger, som er det eneste man kan bidra med. For 50 Euro fra Bruktbua fikk de 40 beboerne i brakkeskuret hver sitt par med sokker. 100 Euro til og de fikk frukt for et par dager, en luksus som de sjelden får anledning til å nyte.

Kampanje for innsamling av mat til fattige familier. I samarbeide med store kjøpesentra. Å gi mat har det vist seg er bedre for giverne enn å gi penger.