Yonathan som har jobbet en god del i butikken i løpet av ett års tid på frivillig basis har fått min tillit til å stå for den daglige driften. Han har kontrakt med Bruktbua fram til 31.desember. Da skal vi sette opp status for løpet kjørt så langt, og ta en beslutning om videre drift. Så langt ser det bra ut. De største utgiftene så langt har knyttet seg til leie av butikk¬lokaler og lager. Nå kommer i tillegg lønnskostnader for Yonathan. Lønnskostnader til meg vil fremdeles være null. Fjoråret ga mulighet til å skaffe en ny traktor til veie til jordbruks¬prosjektet i Tanzania. Utgiftene til dette kom på nesten to hundre tusen kroner. Det var et kjempeløft som innebar at jeg måtte låne Bruktbua en del penger for å få frigjort traktoren fra toll og havnemyndighetene i Dar Es Salaam. Tunge dagsbøter for oppbevaring av objekter på havneområdet, er ganske vanlig, så det gjelder å få klarert det som blir skipet inn til havna så fort som mulig.

Yonathan er en flyktning fra Eritrea, som har holdt til i Elverum de siste par årene. Nylig mistet han sin sønn på bare 8 år i det gutten sammen med sin mor forsøkte å krysse middel-havet fra Libya til Italia i disse spinkle farkostene som de såkalte menneskesmuglerne stuver alt for mange mennesker oppi for å øke profitten. Flyktningekrisen kommer oss inn på livet på en helt annen måte enn når vi skanner overskriftene i dagspressen, når flyktningekrisen bringes ned på individnivå. Yonathan sa til meg at det å være i full aktivitet daglig var en bedre terapi enn å sykemelde seg og sette seg ned og sørge. Han har derfor hjulpet til i bu-tikken så ofte han har hatt mulighet til det, bortsett fra noen få dager etter at han fikk den forferdelige beskjeden.

Yonathan blir heretter Bruktbuas ansikt utad, mens jeg selv trekker meg noe tilbake til gjøremål som forhåpentligvis vil bidra med å øke den finansielle styrken til Bruktbua, slik at bidragene til de prosjektene vi støtter ikke skal avta. At Bruktbua har opparbeidet seg godvilje hos kunder og besøkende merker jeg gjennom stadig oftere pruting oppover enn nedover, det vil si at folk gjerne runder av oppover når kjøpesummen av varene de har plukket med seg vises på displayet. Mange synes at det de har fått med seg er latterlig billig og sier at de nesten ikke har samvittighet til å betale det lille beløpet de blir avkrevd. Videre hender det at enkelte rett og slett ikke har bruk for noe av det butikken tilbyr, men ønsker å bidra med penger til hjelpearbeidet. Nylig kom en ung kvinne inn i butikken. Hun ga meg tre hundre kroner, men ville absolutt ikke ha noe i gjengjeld. Noe navn oppga hun ikke. Hun ønsket tydeligvis å være anonym. Herved sender Bruktbua sin hjertelige takk til denne anonyme giveren. Tidligere kom en annen kvinne inn i butikken med en plastikkpose full av kronestykker. Først nå har jeg fått anledning til å telle kronestykkene. Denne kvinnen ba jeg om navnet til, så herved retter jeg en hjertelig takk til Wenche Strømnes for hennes bidrag til Bruktbuas drift og pengestøtte til våre prosjekter.
I dag torsdag 28.07.2016 drar jeg til Estland via Sørsjøen i Sverige - en liten filial av Romania¬hjelpen som vi samarbeider med - der jeg skal fylle opp resten av Bruktbuas Ford Transit med brukte gjenstander som skal via Stocholm og Tallin til en liten by med navn Hapsaalu. Våre samarbeidspartnere der driver to bruktbutikker med lokal arbeidskraft hvor overskuddet går til å hjelpe fattige alkoholiserte barnefamilier med mat og klær.

Dette nyhetsbrevet er skrevet av Bjørn Rosén. Som følge av den endrede situasjonen i Bruktbua, blir det mulig for meg å bidra mer aktivt til Websida vår, med f.eks slike nyhetsbrev som dette litt oftere. Men nå, etter Estlandsturen og ett års kontinuerlig jobbing uten avbrudd annet enn i påskeferien, tar jeg nå, om jeg skal få lov å si det selv, en velfortjent sommerferie. Kontakt med Bruktbua blir heretter på telefonnummer: 90530280!